Folkehelsepilot

Hverdagsskritt blir vinnersjanser

5 000 skritt på én dag, og appen gir deg ett lodd til ukens trekning. Innsatsen er aldri penger – bare bevegelse.

Appens hovedskjerm: dagens skritt og ukens premiepott (illustrasjon)

Premiepotten i appen er en illustrasjon – piloten har ingen reelle premier.

Ingen sporing Lukket pilot Anonym spiller-ID Åpen systembeskrivelse
Innsendte skritt
Innsendte lodd

Ekte tall fra deltakerne – oppdateres når nye lodd sendes inn.

Slik virker det

Tre steg. Én trekning i uka.

Alt skjer i appen: den teller skrittene, deler ut loddene og sender inn ukesrapporten når du selv velger det.

1

Gå 5 000 skritt

Én dag med 5 000 skritt gir ett lodd – maks ett per dag, sju per uke. Terskelen er bevisst lav: helsegevinsten er størst hos dem som beveger seg minst.

2

Send inn loddene

Du velger selv når du sender inn, og hva du deler. Innsending stenger søndag kl. 18:00, og du får et kvitteringsnummer som viser hva som er med i trekningen.

3

Sjekk om du vant

Vinnerloddet trekkes hver søndag og annonseres åpent på resultatsiden – kun med et anonymt vinnerlodd. Vinneren beviser eierskap med en hemmelig sikkerhetskode bare du har.

Kunnskapsgrunnlaget

Hvorfor et skritt​lotteri?

Tallene bak ideen kommer fra Helsedirektoratet, Store norske leksikon, SSB, WHO og Norsk Tipping.

Over 95 %
Måleverktøyet er allerede i lomma

Over 95 prosent av befolkningen i Norge har en smarttelefon (2025) – med innebygd skritteller. Ingen dyre armbånd må deles ut, ingen utstyrsbarriere: infrastrukturen for et nasjonalt skrittlotteri finnes allerede.

Store norske leksikon (2025) (åpner i ny fane)

1 av 2
følger rådene om fysisk aktivitet

Bare halvparten av voksne beveger seg i tråd med anbefalingene: minst 150 minutter moderat aktivitet i uka – eller det dobbelte for den som sitter stille over åtte timer om dagen, slik åtte av ti gjør. Å gå fra stillesitting til å følge rådet gir i snitt drøyt ti ekstra friske leveår.

Helsedirektoratet (2025), Kan3-kartleggingen (åpner i ny fane)

2,6 mrd kr/år
Potensialet i én liten endring

Helsedirektoratets egen kalkulator illustrerer: flyttes 100 000 personer fra «inaktiv» til «delvis aktiv», gir det et potensial på 2,6 milliarder kroner spart i helsetjenesten per år – og 753 000 gode leveår (DALY) i et livsløpsperspektiv. Prøv regnestykket selv

Helsedirektoratets kalkulator (åpner i ny fane)

Under 3 %
av helseutgiftene går til forebygging

Potensialet ved økt aktivitet måles i milliarder. Likevel brukes under 3 prosent av helseutgiftene på forebyggende helsetiltak. Resten går til å reparere det som allerede har gått galt.

SSB (2023) (åpner i ny fane) · Dagens Medisin (åpner i ny fane)

30+
sykdommer og tilstander

Fysisk aktivitet har effekt på over 30 lidelser – og gir umiddelbare gevinster: bedre søvn, blodtrykk, blodsukkerregulering, hukommelse og humør. For de som beveger seg lite, kan 5–20 minutter daglig være nok til å gi betydelig helsegevinst.

Helsedirektoratet (åpner i ny fane)

239 mrd kr
Prisen på stillesitting

Helsedirektoratet anslo i 2014 at velferdsgevinsten kunne bli opptil 239 milliarder kroner årlig dersom hele befolkningen fulgte rådene for fysisk aktivitet. Selv en brøkdel av dette er verdt å jakte på.

Helsedirektoratet (2014) via NRK (åpner i ny fane)

2,2 mill
Vi elsker allerede Lotto

2,2 millioner nordmenn spilte lotterispill hos Norsk Tipping i 2025. SkrittLotto låner en mekanikk hele landet kjenner, men bytter innsatsen fra penger til bevegelse. Spenningen er den samme; den økonomiske risikoen er borte.

Norsk Tipping, års- og bærekraftrapport 2025 (åpner i ny fane)

≈ 3 %
Én tenkt finansieringsmodell

Norsk Tippings overskudd for 2025, rundt 8 milliarder, er øremerket samfunnsnyttige formål. En ukentlig førstepremie på 5 millioner ville kostet rundt 260 millioner i året – omtrent 3 prosent av dette. En idé til videre utforsking; ingen avtale finnes, og piloten har ingen pengepremier.

Regnestykke basert på Norsk Tippings tall (åpner i ny fane)

13 av 17
Mer enn folkehelse

Verdens helseorganisasjon peker på at økt fysisk aktivitet bidrar til 13 av FNs 17 bærekraftsmål. Flere hverdagsskritt er et av de billigste bidragene et samfunn kan gjøre – og i tråd med Mål 1 i den nasjonale e-helsestrategien om aktiv medvirkning i egen helse.

WHO (2018) (åpner i ny fane) · Nasjonal e-helsestrategi (åpner i ny fane)

Regn på det selv

Hva om 100 000 tok flere skritt?

Helsedirektoratets beregningsmodell, interaktiv: dra i skrittene og se hva samfunnet potensielt kan spare. Fast scenario: 100 000 personer over 30 år, i et livsløpsperspektiv.

750 skritt om dagen
Fysisk inaktiv

Sitter mye og beveger seg lite, hovedsakelig med aktivitet av lav intensitet.

Omtrent 5–20 minutter hver dag med lett eller litt anstrengende aktivitet (f.eks. gange ca. 1–2 km).

Minst 20–40 minutter hver dag med litt anstrengende aktivitet, eller minst 10–20 minutter med anstrengende aktivitet (f.eks. gange ca. 2–4 km).

781 mill. kr Spart i helsetjenesten · per år
225 900 Gode leveår · livsløp

Herav 114 300 ekstra leveårSamfunnsverdi: ca. 380 mrd kr (livsløp)

Stat 54 % Kommune 32 % Husholdning 14 %

Du kan ikke tape. Du kan bare vinne helse.

Skrittellingen

Et tall du kan stole på

Appen henter skritt fra én av to kilder – du velger selv hvilken.

Health Connect

For deg med smartklokke eller aktivitetsarmbånd (Garmin, Fitbit, Samsung med flere). En egen kildevelger sørger for at bare én app telles – så klokke og telefon aldri summeres dobbelt.

Telefonens skritteller

Telefonen teller døgnet rundt på systemnivå og overlever både omstart og at appen lukkes. Fungerer uten klokke, konto eller ekstra apper.

  • Tallet går aldri bakover – dagens skritt er sikret, uansett synk og kildebytte.
  • Bytter du kilde, teller den nye videre fra dagens tall – aldri dobbelt.
  • Et opptjent lodd trekkes aldri tilbake – loddene er fasit, ikke skrittallet.
  • Glemte dager etterfylles – appen henter historikk for hele uka.
Ærlig om måling: telefoner teller gjerne litt for lavt (de ligger på bordet), klokker litt for høyt (husarbeid teller med). Appen sier dette rett ut i kildevelgeren – presist nok til en vennskapelig trekning, og ærlig om resten.
Personvern

Anonym som standard

SkrittLotto er bygget etter et enkelt prinsipp: det som ikke trengs, samles ikke inn.

Ingen konto

Appen krever verken navn, e-post eller telefonnummer. Du er bare en spiller-ID, for eksempel SL-2E7D9A4B – et pseudonym som ikke sier hvem du er. Det er alt trekningen trenger.

Du velger hva som deles

Ved innsending bestemmer du med egne brytere om navn, kommune og dagshistorikk skal med. Det du ser i dialogen er nøyaktig det som deles av opplysninger om deg.

Nøkkelen bor på telefonen

Ved innsending sendes sikkerhetskoden aldri i lesbar form – kun en matematisk signatur (SHA-256). Først når du bekrefter et vinnerlodd, limer du inn selve koden: den sendes kun da – over kryptert forbindelse – sjekkes på serveren og lagres aldri der. Telefonen din er den fysiske nøkkelen.

Les hele personvernerklæringen

Om piloten

Et proof of concept – ekte skritt, ekte lodd, ekte trekning

SkrittLotto er et uavhengig, ikke-kommersielt pilotprosjekt utviklet av Thomas Glomsrød. Ideen er enkel: Norge er en nasjon av lotto-spillere – hva om vi kanaliserte den energien inn i folkehelsearbeidet?

Piloten kjøres med en liten gruppe inviterte deltakere, uten pengeinnsats og uten reelle premier – premiepotten i appen er en illustrasjon av fullskala-konseptet. Målet er å demonstrere at mekanikken fungerer i praksis, fra sensor til søndagstrekning.

Hele systemet, fra Android-app til sky-backend og denne nettsiden, er bygget av én produkteier i tett samarbeid med AI-agenter. Personvern er standardvalget, og forbeholdene står i klartekst.

Bli med – to veier inn

Kjenner du en deltaker? De deler en QR-kode rett fra appen Send en e-post Du får nedlastingslenken rett i innboksen

For de nysgjerrige

Pilotens puls Et datert øyeblikksbilde av piloten – rapporter og rytme, uke for uke Systembeskrivelsen (PDF) Fra skritt til trekning – hele systemet forklart · 10 sider

For kommuner og fagmiljø

Fagnotat (PDF) Evidensgrunnlag, pilot og personvern – hva konseptet bygger på · 9 sider
Spørsmål og svar

Det folk lurer på

Er det ekte penger og premier?

Nei. Dette er et proof of concept med en liten gruppe inviterte deltakere. Ingen betaler noe, og premiepotten i appen er en illustrasjon av hvordan fullskala-konseptet ville sett ut. Skrittene, loddene og trekningen er derimot helt ekte.

Er dette lovlig?

Ja. Pengespilloven stiller tre vilkår som alle må være oppfylt for at noe skal regnes som pengespill: innsats, en premie med økonomisk verdi og et tilfeldig utfall. Piloten mangler to av dem: du betaler aldri innsats, og premiepotten er en illustrasjon uten økonomisk verdi. Piloten er derfor ikke et regulert pengespill.

Skulle konseptet en dag få ekte premier, måtte dette vurderes på nytt. Kilde: pengespilloven § 2 (Lovdata) (åpner i ny fane).

Kan jeg delta med iPhone?

Ikke ennå. Pilot-appen finnes kun for Android (8.0 eller nyere) og henter skrittdata via Health Connect eller telefonens egen sensor. En iOS-versjon er bevisst utsatt – piloten handler om å teste konseptet i lite format før det eventuelt bygges bredere.

Er det etisk forsvarlig å bruke spillmekanismer for helse?

Inaktivitet er en av samfunnets største helseutfordringer, og SkrittLotto prøver ut et nytt verktøy: spillmekanikk som en brekkstang for å endre atferd der fornuften alene ikke strekker til. Forskjellen fra pengespill er grunnleggende – innsatsen er egeninnsats, ikke penger. Det finnes ingen måte å tape på.

Og for dem som ikke kan gå? Én tanke for et fullskala-konsept er at premiebeløpene kan matches med tilsvarende støtte til interesseorganisasjoner for de som kanskje ikke kan delta – for eksempel Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. En idé, ikke et løfte.

Ville ikke dette vært dyrt for samfunnet?

Regnestykket peker motsatt vei. Helsedirektoratets kalkulator illustrerer at dersom bare 100 000 personer flyttes fra «fysisk inaktiv» til «delvis aktiv», gir det et potensial på 2,6 milliarder kroner spart i helsetjenesten – per år.

Én idé for finansiering i full skala er overskuddet fra Norsk Tipping, som allerede er øremerket samfunnsnyttige formål. Det er foreløpig bare en tanke – ingen avtale eller dialog finnes, og piloten kjøres helt uten pengepremier.

Treffer ikke dette bare de som allerede er aktive?

Det er den vanligste innvendingen – og grunnen til at SkrittLotto er bygget motsatt av konkurranse-appene. Trenings-apper som Strava belønner prestasjon: flest skritt, raskest tid – og premierer dermed de som allerede er spreke. SkrittLotto belønner terskel og tilfeldighet: 5 000 skritt gir ett lodd, og hvert lodd har lik vinnersjanse. Du kan ikke trene deg til mer enn sju lodd i uka – men du kan møte opp.

Derfor er konseptet mest verdt for dem som beveger seg minst: helsegevinsten er størst i de første skrittene, ikke hos dem som allerede trener (se kunnskapsgrunnlaget).

Hvorfor akkurat 5 000 skritt?

Fordi terskelen skal være lav nok til at alle kan nå den. I Helsedirektoratets nivåer tilsvarer 5 000 skritt å være «fysisk aktiv» – terskelen belønner altså å nå dagens råd om bevegelse, ikke bare første steg på veien. Samtidig ligger den godt under de ti tusen skrittene mange tror er kravet. Vinneren trekkes tilfeldig blant alle lodd, så du trenger aldri være «best» – bare aktiv nok.

Hva skjer med motivasjonen over tid?

For mange inaktive er dørstokkmila for høy i starten. Loddet fungerer som en startmotor. Tanken er at når vanen er etablert etter noen uker, kan fysiologiske endringer – bedre søvn, mer overskudd – gradvis ta over som hovedmotivasjon. Appen skal være broen frem til at kroppen selv belønner innsatsen.

Kan noen jukse?

Piloten har flere lag med beskyttelse: maks ett lodd per dag, serverregler som validerer hver innsending, og en trekning der vinneren må bevise eierskap med en hemmelig kode fra sin egen telefon. Samtidig er vi ærlige: dette er en pilot blant venner, ikke et regulert pengespill – og systembeskrivelsen dokumenterer åpent både styrkene og de bevisste begrensningene.

Hvor kommer tallene og påstandene fra?

Kildene er offentlige: Norsk Tippings års- og bærekraftrapport (åpner i ny fane), Helsedirektoratets kalkulator for helseeffekter (åpner i ny fane), Nasjonal e-helsestrategi (åpner i ny fane) og WHOs globale handlingsplan for fysisk aktivitet (åpner i ny fane), som knytter økt aktivitet til 13 av FNs 17 bærekraftsmål.

Merk også Helsedirektoratets egne forbehold om kalkulator-tallene: effekten av fysisk aktivitet er ferskvare (aktivitetsnivået må opprettholdes), og kalkulatoren sier ikke noe om effekten av tiltak – kun om potensielle gevinster. Alle forbeholdene står i kalkulatoren over.

Invitert?

Klar til å bli med?

Alt du trenger er en invitasjon og fem minutter. Resten er hverdagsskritt.

Bli med i piloten Se kom i gang-guiden